Å ha katt

Inneholder følgende temaer:

- Stell av katt

- Ernæring av katt

- Vaksinering av katt 

  

Hvordan kan du best stelle katten.

I denne artikkelen finner du råd om pleie. Med riktig fôr kan du sikre katten de beste livsbetingelser samtidig med at du også kan forebygge enkelte sykdommer.
Mer informasjon om fôring finner du i avsnittet om ernæring.

Visste du:
- At kattunger oftest lærer å bruke kattekassen i løpet av et par dager
- At hårballer ikke er en sykdom, men en normal måte for katten å skille seg av med ufordøyelige hår
- At mange katter får diare av å drikke melk fordi de ikke kan fordøye melkesukker
- At katter ikke automatisk drikker nok og at de derfor alltid skal ha rent vann tilgjengelig

Katter er et av de mest populære selskapsdyrene.En katt, enten den er ung eller gammel, kan gi stor trivsel i et hjem. Hver katt ser ut til å ha sin egen karakter og er alltid full av overraskelser. Katter krever mye oppmerksomhet, men kan også overlates til seg selv i lange perioder. De er relativt uavhengige og tilpasser seg hurtig til andre forhold, noe som gjør det ukomplisert å holde katter eller kattunger. Allikevel er det en del fakta du bør vite om. Formålet med denne brosjyren er å gi svar på noen av de mest vanlige spørsmålene som stilles. Ytterligere eller mer konkrete spørsmål bør du diskutere med din veterinær som vil kunne gi deg profesjonelle råd.

Kattunger har mye å lære
Kattunger er tiltrekkende og det er herlig å se dem i lek, men man må ikke glemme at det er i denne unge alder de legger grunnlaget for fremtidige adferdsmønstre. Å lære god oppførsel er derfor viktig dersom kattungen skal utvikles til en god kamerat. Treningen må aldri gjøres med vold, la ikke kattungen være alene for ofte, lek med den regelmessig. Det er også viktig at den har friheten til å utforske sine omgivelser, med start i et av rommene i huset.

Vaksinasjon er viktig før kattunger går ut i verden
Kattunger bør ikke tas fra moren før de er 10 - 12 uker gamle. Hvis moren er regelmessig vaksinert, vil hun via morsmelken gi kattungene beskyttelse mot flere virussykdommer, som f. eks. kattepest. Det er vanlig at kattungene blir vaksinert ved 3 måneders alder og 3 - 4 uker senere. Årlig revaksinering anbefales. Immunsystemet er da aktivert for å beskytte kattungen mot de sykdommer den er vaksinert for. Glem ikke - kattungen bør gradvis tilvenne seg omgivelsen, både inne og ute.
Les mer om vaksinasjon av katter i et senere avsnitt.

Ormekur er viktig
Spolorm er et vanlig problem hos kattunger. Smitte kan allerede fra første levedag overføres via morsmelken til kattungen. Sterke spolormangrep kan forårsake både sen vekst, diare og nedsatt appetitt. Det anbefales derfor å behandle både moren og kattungene når de er 2 - 3 uker gamle, og videre annen hver uke til levering. Angrep av spolorm kan dessverre være et tilbakevendende problem i kattens liv. Katter som ikke blir behandlet regelmessig vil dessuten skille ut egg i avføringen og representere en smittekilde både for andre katter og for mennesker. Det anbefales derfor å behandle mot spolorm 2 - 4 ganger årlig, avhengig av hvor mye katten er ute, og hvor mange katter det er i nærmiljøet. Når katter jakter på fugler og mus og spiser byttet, vil de kunne få bendelorm. Enkle ledd kan til tider vandre ut endetarmsåpningen og ser da ut som 1 cm lange hvite strikkbiter. Selv om man eventuelt ikke skulle se bendelorm, bør man allikevel gi ormekur minst en gang årlig. Fra 1.7.09 må man ha resept på medikamenter mot innvoldsorm. 

Hvordan får man katten renslig
Katter er medfødt renslige dyr. Kattunger som får være hos sin mor i tilstrekkelig lang tid vil kunne lære av henne å bruke kattesandkassen. Man må naturligvis tydelig vise kattungen hvor sandkassen er. Dersom kattungen ikke har vært i kontakt med en slik kasse tidligere, kan man stenge den inne i et rom med flere synlige kasser. Plasser kattungen i en av kassene når du ser at den har behov for å gjøre sitt fornødne. Den vil meget raskt lære seg hva som kreves av den. Du må fremfor alt aldri bli sint dersom ulykken skulle våre ute innendørs. Det får som regel motsatt effekt. Når kattungen har vennet seg til å bruke kassen, kan man flytte den til et mer egnet sted, som f.eks. vaskerommet.

Kattunger blir voksne før du vet ordet av det
De fleste hunnkatter blir kjønnsmodne ved 6 - 8 måneders alder, men den individuelle variasjonen er stor. Når puberteten inntrer, er faktisk mer avhengig av kattens vekt enn av alder. De fleste vil få sin første løpetid når de veier 2 2 1/2 kg, og vil da kunne bli drektige hvis de parer seg. Dersom man ikke er oppmerksom, kan man fort få noen ekstra munner å mette. Det er en myte å tro at hunnkattene må ha et kull for å kunne fungere sosialt. Man skal ikke la en hunnkatt få kattunger hvis man selv ikke har lyst og hvis man selv ikke er sikker på å finne et godt hjem til kattungene. P-piller eller sterilisering (fjerning av eggstokker og eventuelt livmor) vil hindre uønsket drektighet. Hannkatter kan begynne å < spraye" når de er kjønnsmodne, ofte når de er 8 - 10 måneder gamle. Dette er en form for revirmerking som er lett gjenkjennelig på grunn av den sterke urinlukten, noe som naturligvis er lite ønskelig innendørs. Dersom katten ikke skal brukes i avl, kan kastrasjon forebygge dette. Veterinæren vil gi deg opplysninger om hvilken alder som egner seg best for dette inngrepet.

Rutinemessig vaksinasjon er viktig
Årlig revaksinasjon mot kattepest, katteinfluensa og eventuelt clamydia anbefales. Spesielt kattepest er en fryktet sykdom. Denne kjennetegnes ved alvorlige mage- tarmforstyrrelser; brekninger, heftig diare, sterkt redusert allmenntilstand, uttørking og ofte død. Katteinfluensa gir ofte nysing og flytninger fra øyne og nese. Det kan oppstå sår i munnen, og av den grunn kan det bli vanskelig å spise. Spyttproduksjonen vil ofte være forøket. Leddproblemer kan også oppstå. Vaksinering gir en effektiv beskyttelse mot disse sykdommene.
Les mer om vaksinasjon av katter i et senere avsnitt.

Hårballer? Ingen grunn til panikk
Katten bruker mye tid på personlig pelspleie. Den har en ru tunge, og svelger normalt en del hår hver dag. Hvor mye som kommer ned i magen er avhengig av pelslengden og hvor ofte den blir gredd eller børstet. Hår er ufordøyelig, og du trenger ikke engste deg dersom katten gulper det opp igjen i form av en hårball. Dette er helt normalt. Hvis katten har tilgang på kattegress eller eventuelt en krydderplante, vil dette ofte regulere oppgulpingen av hår. Maltekstrakt virker også regulerende. Dersom katen brekker seg regelmessig uten å få opp noe, bør du kontakte veterinæren.

Se opp for tannproblemer senere i livet
At katter får tannstein er for mange et ukjent problem. Med tannstein følger etter hvert tannkjøttbetennelse, løsning av tenner og store smerter for katten. Smertene kan bli så store at den rett og slett ikke klarer å få i seg mat. Det er svært individuelt når problemene oppstår. Noen katter trenger behandling allerede ved 2 - 3 års alder, mens de fleste er 4 - 6 år første gang de får fjernet tannstein. Som eier kan du være med på å forebygge problemene med regelmessig å sjekke tenner og tannkjøtt hos katten din. Veterinæren kan da fjerne tannstein før skadene på tenner og tannkjøtt er uopprettelige. I tillegg undersøkes samtidig munnhulen for andre problemer som f. eks. knekte tenner, emaljeslitasje og sårdannelse.

Øreinfeksjoner krever hurtig behandling
Øreinfeksjon kan være til stor irritasjon for katten. Vanlige symptomer er kløe og risting på hodet. Ser du ned i øret, vil du som regel se mye brun ørevoks eller rødme og sårdannelser. Slike tilstander skal undersøkes av veterinæren. Øremidd er et vanlig problem hos katter. Det smitter fra katt til katt, og dermed også fra mor til kattunger. Allerede når du får kattungen i hus bør du ta en titt ned i ørene. Friske katteører er rene og har normal hudfarge så langt ned i øret du kan se. Mye brun ørevoks gir sterk mistanke om at du har fått midd med på kjøpet. Av og til kan øregangene være fylt med brun masse, og vil da redusere hørselen inntil proppen er fjernet. Det er en god regel å titte med i ørene på katten 1 - 2 ganger i uken. Er ørene kun litt skitne, uten at katten synes å være irritert, kan du rense ørene. Bruk da ørerens som er beregnet på katt. Dette får du kjøpt hos din veterinær.

Ernæring av katt

Hvordan fórer du din katt?
Dagene når katten måtte nøye seg med fisk, melk og matrester er borte for lenge siden. De fleste katteeksperter er enige i at kattefor skal inneholde mye proteiner og være velbalansert. Ferdigfor er derfor best. De inneholder riktige mengder av nødvendige vitaminer, mineraler og andre livsnødvendige ingredienser som katten trenger. Forskjellen mellom kattens og hundens ernæringsmessige behov og spisemønster ligger i forskjellen i stoffskiftete. Kattens behov for proteiner er større enn for hunden. Proteiner i foret er viktig som byggesteiner til kroppens egne proteiner (muskler, pels, klør, enzymer), men for katten er proteiner også viktig som energikilde. Katten kan ikke selv regulere denne prosessen. Dersom proteinene i foret er utilstrekkelig, vil kroppens proteiner brytes ned i stedet. I motseting til hunden kan ikke katten produsere sitt eget arginin (en livsviktig aminosyre). Det må tilføres med foret. Det samme gjelder for en annen aminosyre, taurin. Selv om katter kan produsere noe taurin, kan de ikke gjøre det i tilstrekkelige mengder. Katter har et mye større behov for A-vitamin enn hunder. De har ikke evnen til selv å produsere dette stoffet fra karoten (finnes i rotfrukter). I motsetning til hunder har katter også behov for å få tilsatt niacin i foret. Katter spiser generelt lite og ofte. De synes å være mer "kresne" enn hunder og foretrekker for som smaker bittert.

Når du fórer katten
Kattens livskvalitet henger nøye sammen med en optimal ernæring. Det betyr at du på kattens vegne bør stille krav til dens ernæring vedrørende sammensetningen, mengden og kvaliteten på foret.

Her er noen konkrete ting du skal være oppmerksom på:
o Katten fores kun med kjøtt. Det kan føre til kalkmangel
o Matrester inneholder for mye fett og salt
o Uhensiktsmessig bruk av vitamin- og mineralpreparater kan medføre
   feilernæring og sykdommer som f. eks. blæresten
o Katten fores med hundefor. Dette vil på sikt føre til sykdommer.
o Katten fores med tørrfor uten tilgang til rent vann.

Væskeinntak
Kattens væskeinntak og urinproduskjon er ideelt tilpasset dens geografiske utgangspunkt som er Nord Afrika. Katten har lite utviklet tørsterefleks selv om evnen til å konsentrere urinen er velutviklet. Disse karakteristika kan under visse omstendigheter være medvirkende til at katter får urinveisbetennelse og urinsteiner.

Generelt kan katten klare seg med den væsken den får fra byttet. Våtfor inneholder et fint forhold når det gjelder prosent væske sammenlignet med det katten får fra byttet (ca. 80%). Tørrfor inneholder atskillig mindre vann enn katten har behov for. Det er derfor svært viktig at katter som fores på tørrfor alltid har tilgang til rent vann.

Tørrfór eller våtfór?
Det store sortimentet av dietter inneholder både tørrfor og våtfor. De fleste katter foretrekker tørrfor, og en av fordelene med tørrfor er at det er godt for tennene. Velger du å fore katten med tørrfor skal du servere det tørt. De færreste katter liker tørrfor oppblandet med vann.

Alder og livssyklus dietter
Kattens ernæringsmessige behov endres med kattens alder, nøyaktig som for oss mennesker. I tabellen under kan du sammenligne kattens alder med din egen.

Når du sammenligner kattens alder med menneskets, vil du se hvor hurtig kattungen blir voksen. En kattunge på 6 måneder tilsvarer et barn på 12 år.

Kattens alder 2-3 måneder 4 måneder 6 måneder 12 måneder 14 måneder 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år

i menneskets alder 9-12 måneder 2-3 år 12 år 15 år 18 år 24 år 28 år 32 år 36 år 40 år 44 år 48 år 52 år 56 år 60 år 64 år 68 år 72 år 76 år 80 år 83 år 86 år

Fóring av kattunger
I de første måneder av kattungens liv vokser de meget hurtig og i denne perioden har de et stort behov for energi. I forhold til kroppsvekten har kattunger et energibehov som er 3 - 4 ganger større enn en voksen katt. Derfor er det viktig at kattungens for har et høyt innhold av energi. Våtfor og tørrfor for kattunger gir kattungen alle de næringsstoffene og all den energi den har behov for i vekstperioden.

Kattunger har en forholdsvis liten magesekk. Derfor skal dietten være konsentrert. Den skal ha et høyt innhold av energi og være lett fordøyelig. Inntil kattungen er ca. 4 - 6 måneder anbefales det at den har tilgang til mat hele tiden. Voksne katter får normalt 2 måltider pr. dag, men det er også voksne katter med fri tilgang til mat som ikke blir overvektige.
Når kattungen er blitt mellom 6 - 10 måneder gammel er den kjønnsmoden. Ved denne alder, hvor den ofte blir kastrert eller sterilisert, kan du gradvis skifte over til fôr til voksne katter.


Fóring av drektige og diegivende katter
Både under drektigheten og under diegivingen har katten et økt energibehov.Ved å fore katten med et for av høy kvalitet, med høyt energiinnhold og med riktig innhold av næringsstoffer kan du unngå feilernæring av både katten og kattungene.

Under drektigheten vil kattens energibehov økes til ca 1 1/2 gang det normale. Mens kattungene dier kan energibehovet være opp til 5 ganger større enn normalt, avhengig av antall kattunger i kullet. Melkeproduksjonen, hva angår mengde og kvalitet, må være optimal for å kunne tilføre de hurtig voksende kattungene det de trenger av energi og næringsstoffer. Når katten får våt- eller tørrfor som anbefalt av veterinær er du forsikret om dette. Kattungene kan også spise fôr for kattunger mens de langsomt fravennes.


Fóring av den friske, voksne katten
Det er viktig å holde katten i god for gjennom hele livet. Forer du katten riktig er det ikke uvanlig at den kan få en levetid opp mot 15 år.


Forebygging av overvekt
De fleste katter nøytraliseres (kastreres eller steriliseres) på grunn av de mange fordelene dette har for eieren og for katten. Du skal imidlertid være oppmerksom på at kattens aktivitetsnivå og stoffskifte endres etter et slikt inngrep. Nøytraliserte katter har derfor et litt mindre energibehov. Kattens appetitt endres sjelden tilsvarende, hvilket betyr at disse kattene har en tendens til å bli overvektige. Derfor er det viktig at du holder øye med kattens vekt så du kan unngå at den blir overvektig. Du kan gi den litt mindre av det foret den vanligvis får eller du kan skifte til et for med noe mindre energiinnhold.


Forebygging av blærestein
Katter har en tendens til å danne blærestein. Det er også slik at yngre, nøytraliserte katter er den gruppe katter som hyppigst får blærestein. Derfor anbefales det å fôre katten med en diett som forebygger blærestein. Blærestein og krystaller kan i verste fall blokkere urinrøret, noe som er svært alvorlig for katten og krever øyeblikkelig behandling hos veterinæren.


Skal nøytraliserte katter ha en spesiell diett?
Alle katter vil ha nytte av å fores med en diett som forebygger blærestein. Samtidig skal man ta hensyn til kattens forskjellige aktivitetsnivå. Dersom din katt er en innekatt eller mindre aktiv, bør du velge en diett som forebygger blærestein og som har et redusert energiinnhold.

Det finnes eget fôr til mindre aktive innekatter og til aktive utekatter er begge utviklet for å forebygge dannelse av blærestein og krystaller. Noen av disse har samtidig et redusert innhold av energi for å hindre at katten blir overvektig. De forskjellige diettene inneholder alle de næringsstoffer katten har behov for.


Fóring av overvektige katter
Undersøkelser viser at opp mot 50 % av alle kjæledyr er overvektige. Det er som regel utelukkende fordi de får for mye å spise. Som hos oss mennesker er overvekt et problem som bør tas alvorlig før det oppstår sekundære problemer så som sukkersyke, hjerte- ledd- og leverproblemer.

Kort sagt så er det i orden med godbiter en gang i blant så lenge du sørger for å redusere tilsvarende på kattens daglige fôrmengder. Hold nøye øye med kattens vekt. Dersom du oppdager at den begynner å legge på seg, bør du ta kontakt med veterinæren.

Dersom du vil gi katten en godbit kan du gi den lavenergi våtfor. Dette er en diett som de aller fleste katter setter pris på.


Fóring av eldre katter
Katter er ikke forskjellige fra oss mennesker når de blir eldre. Fra katten er ca. 8 år reduseres aktivitetsnivået langsomt, vekten endres og organene og fordøyelsen blir mindre effektiv. I tillegg økes risikoen for enkelte sykdommer, f. eks. nedsatt nyrefunksjon. Dette er forhold som stiller nye krav til eldre katters for.

For å opprettholde kattens idealvekt, forebygge aldersrelaterte sykdommer og forbedre livskvaliteten til den eldre katten, bør den fåres med en diett som imøtekommer eldre katters endrede behov.


Kilde
Den generelle informasjonen i denne artiklene er hentet fra VetXXs brosjyre om fôring og stell av katter.

Vetxx AS har lang tradisjon for forskning og utvikling innenfor medisin og ernæring av hunder og katter. Det krever vitenskapelig innsikt å forstå våre kjæledyrs behov for sunnhetspleie. Vår misjon er å utvikle og produsere får, pleiemidler og medisiner som kan hjelpe til å øke kjæledyrenes velvære og sunnhetstilstand.

Hos VetXX AS arbeider biologer, veterinærer og ernæringseksperter i flere land. Det arbeides løpende med å finne nye løsninger som kan øke livskvaliteten hos kjæledyr.

VetXX har utviklet SPECIFICs fôrprogram for katter.

SPECIFIC selges eksklusivt kun hos veterinæren

Dersom du har spørsmål til foring eller SPECIFIC diettene kan du snakke med personalet på klinikken, eller ta kontakt med vårt kontor.


VetXX AS
Lilleakerveien 25
Postboks 193 Lilleaker
0216 Oslo
Tlf. 22 51 49 00
E-post: sverre.aasgaard@vetxx.com

.  

Vaksinasjon av katter

Hvorfor skal katten vaksineres?
Ved å vaksinere katten blir den beskyttet mot visse infeksjonssykdommer. For flere av disse finnes det ikke effektiv behandling. Vaksinasjon er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak.

Hva er vaksinasjon?
Vaksinasjon innebærer at katten får en ufarlig variant av den mikroorganismen (for eksempel virus) katten skal be skyttes mot. Immunsystemet blir stimulert blant annet til å produsere antistoffer mot mikroorganismen. Dermed blir katten motstandsdyktig mot sykdommen (utvikler immunitet). Kattunger mangler antistoffer ved fødselen og er derfor svært mottagelige for infeksjonssykdommer. Nyfødte kattunger får tilført antistoffer fra mora gjennom råmelka. Det første levedøgnet er spesielt viktig i så måte, for da suges antistoffer svært lett opp fra tarmen. På denne måten blir kattungene beskyttet de første leveukene.


Vaksinasjonsprogram
På grunnlag av kunnskap om utbredelse, smittepress og betydning vurderer veterinær i samråd med dyreeier hvilke sykdommer det kan være aktuelt å vaksinere mot og hvordan vaksinasjonsprogrammet bør legges opp. Alle katter bør bli vaksinert med kjernevaksinene mot kattepest og "katteinfluensa" (fellesbetegnelse for infeksjon med herpes- og calicivirus). Tilleggsvaksinene mot andre sykdommer bør kun brukes etter forutgående vurdering av smittefare eller når regelverket krever det.


For å få best mulig effekt er det viktig å vaksinere til riktig tid i forhold til alder, drektighet og fødsel. For å sikre god beskyttelse over tid, er det for de fleste vaksiner nødvendig å gjenta vaksinering med jevne mellomrom. Bare friske dyr skal vaksineres.


Andre forebyggende tiltak
Vaksinasjon alene er som regel ikke tilstrekkelig for å hindre utbrudd av en infeksjonssykdom. God hygiene, godt miljø og fullverdig foring er av stor betydning for å redusere smittepress og øke kattens naturlige motstandskraft. Kattunger bør ha begrenset kontakt med uvaksinerte katter eller katter med ukjent vaksinasjonsstatus før de selv er vaksinert. Man bør forhindre at katter gjør fra seg i sandkasser på lekeplasser for å unngå at smitte spres på denne måten.


Bivirkninger
Det er en viss risiko for bivirkninger etter vaksinering. Forbigående nedstemthet kan forekomme og av og til utvikles en mindre hevelse på injeksjonsstedet som forsvinner uten behandling. Alvorlige bivirkninger forekommer imidlertid sjelden. Ta kontakt med veterinær dersom spesielle forhold inntreffer etter vaksinering.


Godkjenning og kontroll av vaksiner
Alle vaksiner til bruk på dyr i Norge er godkjent av Statens legemiddelverk, og brukstillatelse er gitt av Mattilsynet.


KATTEPEST
Årsaksforhold
Kattepest forårsakes av et parvovirus (panleukopenivirus) som er relativt vanlig forekommende i Norge. Sykdommen overføres både ved direkte kontakt mellom katter og indirekte via matskåler, liggeplasser og andre oppholdssteder.

Symptomer
Sykdommen er spesielt farlig for kattunger, men også eldre katter kan bli syke. Symptomene er feber, slapphet, tap av matlyst, oppkast og diare. Sykdommen kan være dødelig. I enkelte tilfeller forekommer samtidig infeksjon med andre virus- eller bakterier, og da kan det også sees nese- og tåreflod og pustebesvær. Infeksjon hos drektige katter kan føre til fosterdød eller misdannelser.

Vaksinasjon
Kattungene bør vaksineres første gang når de er cirka 12 uker gamle. Deretter bør katten vaksineres ved ett års alder og revaksineres med tre års mellomrom. Vaksinen finnes i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer (blant annet "katteinfluensa") med et annet vaksinasjonsregime som har kortere intervall for revaksinering.


SMITTSOM LUFTVEISINFEKSJON -"katteinfluensa"
Årsaksforhold
Smittsomme luftveinsinfeksjoner hos katt forårsakes for det meste av to agens, kattens calicivirus og kattens herpesvirus. Dette er relativt vanlig forekommende sykdommer i Norge. Virus smitter ved kontakt mellom dyr, og sykdom sees oftest der mange dyr er samlet på et sted, som for eksempel i katterier og dyrepensjonat.

Symptomer
Når katten smittes, vil virus infisere øvre luftveier, det vil si nesehule og luftrør. Dette forårsaker kraftige forkjølelsessymptomer med hoste, neseflod, rennende øyne og feber, som kan vare i 10-20 dager. Calicivirus har en tendens til å spre seg til lungene og kan forårsake lungebetennelse. Ofte sees sårdannelser i munnhulen og på tunge. Sykdommene er sjelden dødelige. I noen tilfeller oppstår det i tillegg en bakteriell lungebetennelse som må behandles med antibiotika.

Vaksinasjon
Kattungene bør vaksineres første gang når de er cirka 12 uker gamle og 3-4 uker deretter. Første revaksinering foretas ved ett års alder og deretter revaksineres årlig. Vaksinen gis i kombinasjon med vaksine mot andre sykdommer (blant annet kattepest).


SMITTSOM ØYEKATARR
Årsaksforhold
Sykdommen forårsakes av en spesiell bakterie som kalles Chlamydophila felis. Bakterien kan bare leve inne i celler. Bakteriene smitter ved direkte kontakt mellom katter, og sykdom sees oftest der mange dyr er samlet på et sted som for eksempel i katterier og dyrepensjonat. Den naturlige immuniteten er svak, og smitten vil derfor være til stede i en kattekoloni over lengre tidsrom dersom man ikke setter i gang behandling.

Symptomer
Bakteriene forårsaker en betennelse i øyets bindehinne (conjunctiva), og dette resulterer i røde, hovne og rennende øyne. Lette forkjølelsessymptomer er heller ikke uvanlig. Sykdommen er langvarig og plagsom for katten. Den er ikke dødelig, men fører til mistrivsel og dårlig syn. Infeksjoner i kjønnsorganene kan også forekomme.

Vaksinasjon
Kattungene vaksineres første gang når de er cirka 12 uker gamle og med ny dose 3-4 uker etterpå. Deretter bør kattene revaksineres årlig. Vaksinen gis i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.


SMITTSOM BUKHINNEBETENNELSE - felin infeksiøs peritonitt FIP
Årsaksforhold
Sykdommen forårsakes av et coronavirus. Viruset spres ved direkte kontakt, og ofte blir kattene smittet gjennom munn eller nese. Sykdomsutbrudd sees oftest der mange dyr er samlet på et sted. Virus og antistoffer danner immunkomplekser som forårsaker mange av symptomene ved sykdommen.

Symptomer
FIP rammer i hovedsak unge katter. Etter infeksjon kan katten utvikle to ulike former av FIP, en "våt" og en "tørr" form. Symptomene på den "våte" formen er økt bukomfang, pustebesvær og avmagring. Ved den "tørre" formen er symptomene mer diffuse og inkluderer avmagring, nedsatt matlyst, feber og fordøyelsesbesvær. Katter kan også være symptomfrie smittebærere. Prognosen for katter som har utviklet FIP er dårlig.

Vaksinasjon
Vaksinen gis som dråper i nesen, og kattungene vaksineres første gang når de er 15 uker gamle, med ny dose etter 3 uker. Vaksinen virker lokalt og gir økt beskyttelse i slimhinnen i luftveiene. Effekten av vaksinen er imidlertid ikke så god at den hindrer sykdomsutvikling helt.


VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMER
Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos katt, blant annet infeksjon:
- med kattens leukemivirus,
- i øvre luftveier med bakterien Bordetella bronchiseptica
- i huden med sopparten Microsporum canis som for årsaker ringorm

Når det gjelder de to førstnevnte sykdommene, er det usikkerhet om forekomsten og betydningen her i landet.

Bruk av disse tre vaksinene anbefales kun etter en nøye vurdering av veterinæren.


VAKSINASJON I FORBINDELSE MED UTSTILLING AV KATT
Informasjon er lagt ut på hjemmesiden til Norske Rasekattklubbers Riksforbund www.nrnno NRR er tilsluttet Federation Internationale Feline (FIFe), og kravene er i samsvar med de som er gitt av denne organisasjonen. Når det gjelder intervall mellom hver revaksinering, blir det anbefalt to år for kattepest- og "katteinfluensa"vaksinene.


VAKSINASJON I FORBINDELSE MED IMPORT OG FERIEREISER
Myndighetene har vedtatt strenge bestemmelser som regulerer import av katt til Norge og tilbakeførsel av katt som har oppholdt seg i utlandet. Dersom en planlegger å importere katt eller ta med katten sin til utlandet og tilbakeføre den, må man derfor i god tid innhente informasjon om gjeldende bestemmelser hos veterinær eller på Mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no. For innførsel fra de fleste land i EU/EØS-området og fra flere land med liknende rabiesstatus, kreves det at katten er vaksinert mot rabies. Ved import og tilbakeførsel fra andre deler av verden, må katten stå i karantene.

Utenlandsreiser øker alltid risikoen for å importere nye smittsomme sykdommer. Det viktigste forbyggende tiltaket er å bidra til at de strenge innførselsreglene blir overholdt, slik at sykdommer som ikke forekommer i Norge ikke får innpass. Selv om det er tillatt å ta med katten til utlandet, bør en unngå risikoadferd som for eksempel kontakt med andre i dyr i løpet av utenlandsoppholdet.


RABIES (hundegalskap)
Årsaksforhold
Rabies er en fryktet sykdom som skyldes et rhabdovirus. Sykdommen finnes ikke på fastlands-Norge, men er påvist på Svalbard blant annet hos polarrev. I Europa er det særlig rødrev som smitter hunder og katter. Smitten overføres ved bitt.

Symptomer
Viruset angriper hjernen og gir hjernebetennelse slik at dyrene endrer oppførsel. Ville dyr kan oppføre seg som tamme, mens snille dyr kan bli aggressive. Deretter oppstår lammelser som gradvis brer seg til hele kroppen. Hos både mennesker og dyr fører sykdommen nesten alltid til døden. Dersom pasienter kommer under behandling umiddelbart etter smittefarlig kontakt, er det mulig å unngå at sykdommen bryter ut.

Vaksinasjon
Vaksinasjon av katt mot rabies er bare tillatt dersom katten skal utenlands. Anbefalt grunnvaksinasjon skjer med to doser med fire ukers mellomrom. Minst fire måneder etter siste vaksinering kan det tas blodprøve for måling av antistoffer, som skal være over et visst nivå. Dersom man ønsker å opprettholde godkjenningen for tilbakeførsel av katten, må katten revaksineres i henhold til anbefalingen som gjelder for den aktuelle vaksinen.


Kilde
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er et nasjonalt forsknings- og kompetansesenter som gir forvaltningsstøtte innen husdyrhelse, vilthelse, fiske- og skjellhelse, forhygiene og mattrygghet.

Oppgavene til Veterinærinstituttet omfatter diagnostikk, overvåkning, rådgivning og forskning relatert til sykdom og helse hos dyr. En viktig oppgave er å veilede veterinærer, husdyreiere og fiskeoppdrettere i riktig bruk av vaksiner. www.vetinst.no


VESO
Vetetrinærmedisinsk Oppdragssenter AS

VESO Oslo er Norges ledende distributør av veterinære vaksiner og helserelaterte produkter til dyr, og tilbyr produktrelatert fagkunnskap, rådgivning og informasjon.

www.veso.no