Å ha hund

Inneholder følgende temaer:
- Stell av hund

- Ernæring av hund

- Vaksinering av hund 

Hvordan kan du best stelle hunden.

Mennesket og hunden har i tusener av år hatt et spesielt forhold til hverandre. Hundens lojalitet, intelligens og tillit krever stor respekt. Hunder er ekstremt sosiale dyr, noe som gjør dem til ideelle selskapsdyr.

Denne artikkelen inneholder gode tips om hvordan du skal ta vare på din valp eller din voksne hund. Har du spørsmål som ikke besvares her, kan du kontakte din veterinær, som vil gi deg sakkyndige råd og veiledning. Det finnes dessuten mye god litteratur både om stell av hunder og oppdragelse av valper.

Å ha hvalp
Valper trenger mye omsorg og oppmerksomhet. Ved omkring 8 ukers alder kan valpen separeres fra sin mor og sine kullsøsken. Dette er en stor overgang for valpene, og kan ofte være svært traumatisk. De skilles fra alt som er trygt og kjent, for å møte en helt ny og ukjent tilværelse. Det er derfor svært viktig at den nye valpen den første tiden får ekstra mye omsorg og kjærlighet fra sin nye "flokkleder" som er deg!

Renslighet
Det er naturlig at valpen vil gjøre sitt fornødne like etter at den har spist, lekt eller sovet. Ta den derfor alltid ut umiddelbart etterpå. Gi den ros når den gjør fra seg ute. Skulle valpen gjøre fra seg inne, forstår den kun irettesettelse hvis den "blir tatt" på fersk gjerning. Ta den da med en gang ut, slik at den til slutt forstår at det kun er ute man skal gjøre sitt fornødne. Irettesettelse i etterkant gjøre bare valpen usikker og nervøs. I likhet med oss mennesker er det stor individuell forskjell på når valpen har kontroll på urin og avføring. Enkelte er stuerene allerede ved levering, mens andre kan være flere måneder gamle. Men de fleste valpene er bortimot stuerene ved 3 - 4 måneders alder.

Oppdragelse
Å oppdra en valp er en stor oppgave som krever mye tålmodighet og forståelse. Det er viktig at du alltid belønner god oppførsel og unngår å bli sint ved tilfeldige feiltrinn. Dette betyr ikke at an skal tolerere dårlig oppførsel, men i slike tilfeller skal irettesettelsen være korrekt. Gi alltid tydelige kommandoer, og bruk alltid de samme ordene. Du må også forsikre deg om at alle familiemedlemmene bruker de samme kommandoer for å unngå at hunden blir forvirret. Dette er av avgjørende betydning for innlæringen. Å skrike til hunden kan enkelte ganger gi motsatt effekt av det du ønsker. Riktig tonefall, kombinert med direkte øyekontakt er langt mer effektivt. Valpemotivasjonskurs og dressurkurs kan være inspirerende både for hund og eier. Samtidig som valpen får utvikle sine sosiale ferdigheter, får man som eier nyttig lærdom både om hundehold og oppdragelse av valpen. De lokale hundeklubbene arrangerer slike kurs.


Hund i alle aldre

Hundens ører
Friske hundeører er rene og har normal hudfarge så langt ned du kan se. Ørebetennelse kan være til stor irritasjon for hunden. Vanlige symptomer er kløe og risting på hodet. I tillegg lukter det ofte annerledes og "strammere" i et øre som er betent enn i et friskt øre. Ser du ned i øret, vil du ofte se rødme og sårdannelse og mer ørevoks enn normalt. Øregangen hos en hund er lang og har en naturlig knekk. Ligger problemene dypt nede i øregangen, kan ytre del av øret se normalt ut. Øreproblemer, eller mistanke om det, skal alltid undersøkes av veterinæren. Det er en god regel å titte ned i ørene på hunden 1 - 2 ganger ukentlig. Er ørene kun litt skitne, uten at hunden synes å være irritert, kan du rense ørene. Bruk helst ørerens til hunder. Denne får du kjøpt hos veterinæren. Men husk: Dette tar ikke bort ørebetennelse, og skal kun brukes i friske ører som trenger rengjøring, eller i forkant av medisinsk behandling. Øreproblemer krever profesjonell hjelp.

Den ukentlige helsesjekken
Det anbefales at man 1 - 2 ganger ukentlig sjekker hunden fra snute til halespiss. Det er viktig å lage system på dette, slik at hunden forstår hva som foregår. Man bør gjøre dette på samme sted og på samme måte hver gang. Bruk gjerne et bord, men pass på at underlaget ikke er glatt. Dette kan faktisk bli en kosestund for begge parter hvis man gjør det riktig. Dessuten venner man hunden til å bli undersøkt og håndtert. Dette kan man ha mye igjen for når man er hos veterinæren. I tillegg får man store kunnskaper om hva som er normalt, og oppdager dermed raskere hvis helseproblemer er underveis. Start med munnen og tennene. Tannproblemer kan du forebygge med daglig tannpuss. Det er en fordel å vente til tannfellingen er over. Bruk tannpasta som er beregnet på hund. Dette får du kjøpt hos veterinæren. Gå videre over ører og øyne. Sjekk pelsen og huden. Kjenn over hele kroppen, alle ledd og nederst på alle bein. Sjekk poter og klør. Klipp klørne hvis det trengs. Klipp gjerne lite og ofte den første tiden, slik at hunden venner seg til at dette ikke er farlig. Sjekk til slutt kjønnsåpning og endetarmsåpning.

Vaksinasjon
Vaksinasjon er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak og det finnes vaksinasjonsprogrammer som dersom de blir fulgt vil gi hunden din beskyttelse mot endel sykdommer. Enkelte av dem finnes det ikke effektiv behandling mot.
Les mer om vaksiner av hund i et senere avsnitt.

Ernæring av hunder

Det er gjort store fremskritt innen forskning av hundens næringsbehov og fremstilling av dietter av høy kvalitet til forskjellige tilstander hos hunder. De aller fleste hunder får i dag ferdig produsert får. På grunn av den høye kvaliteten i en del av disse fôrene, har nåtidens hunder muligheter for å leve lenger og sunnere enn hunder gjorde tidligere.

I denne artikkelen finner du noen basisråd om hvordan du best mulig kan fore din hund. Dersom du er i tvil kan du spørre veterinæren om hvilken diett som passer best til nettopp din hund.


Hvordan fórer du hunden?
Foring handler ikke kun om å gi hunden noe å spise. Riktig foring avhenger i høy grad av den enkelte hund og du bør velge får med omtanke. Mengde fôr og behovet for næringsstoffer er kun et par av de ting som endrer seg fra valp til voksen, fra aktive hunder til overvektige, fra drektige til eldre hunder.

Rase, miljø, årstid, aktivitetsnivå er også med på å avgjøre hva slags behov den enkelte hund har. Du bør derfor holde øye med hundens vekt og regulere mengde for etter det.

Den totale fôrmengde pr. dag bør deles i 2 - 3 måltider med mindre din veterinær har anbefalt noe annet.

Når du forer hunden skal du være oppmerksom på følgende: Hundens livskvalitet henger nøye sammen med en optimal ernæring. Det betyr at du på din hunds vegne bør stille krav til dens ernæring vedrørende flirets sammensetning, mengde og kvalitet.

Her er et par konkret ting du bør være oppmerksom på:
- Selv om det oftest er i den beste mening kan foring med matrester gjøre mer skade enn nytte,  fordi matrester ofte inneholder for mye salt og for mye fett.
- Uhensiktsmessig tilskudd av kalsium og fosfor kan føre til knokkel- og leddsykdommer. Dette er
   problemer som ikke kan endres senere i hundens liv.
- Hunden skal alltid ha tilgang til rent vann.

Tørrfor eller våtfór?
De aller fleste hunder er glad i tørrfor og en av fordelene er at det kan være godt for tennene å knaske på. Enkelte foretrekker å bløte opp tørrforet i vann. Dette er en smakssak for eieren. Uansett om du forer hunden med tørrfôr eller våtfôr, vil hunden få dekket sitt væskebehov så lenge den har tilgang til rent vann.

Alder og livssyklus dietter
Hundens ernæringsmessige behov endres med dens alder nøyaktig som hos oss mennesker. I tabellen på neste side kan du sammenligne din hunds alder med din egen.

Når du sammenligner hundens alder med menneskets, vil du oppdage hvor fort valpen blir voksen. En valp på tre måneder tilsvarer et barn på tre år.

Hundens alder 3 måneder 9 måneder 2 år 4 år 6 år 7 år 9 år 11 år 13 år 15 år

i menneskets alder 3 år 11 år 20 år 32 år 44 år 50 år 63 år 77 år 91 år 105 år

Fóring av valper
Valper av ulike raser vokser med forskjellig hastighet og det individuelle daglige fôrbehovet kan også variere med hensyn til miljø, årstid, aktivitetsnivå, etc. Det er derfor tilrådelig å overvåke hundens tilstand og vekt regelmessig og tilpasse fôrmengden deretter. Det er viktig å unngå overvekt og at valpen vokser for fort, da begge deler kan forårsake skjelettproblemer.

Fóring av valper av store- og gigantraser
Valper av store- og gigantraser er genetisk disponert for å utvikle skjelettproblemer som for eksempel hofteleddsdysplasi. Denne genetiske disposisjonen får spesielt mulighet for å komme til utrykk dersom valpen får for mye kalsium, vokser for fort eller blir overvektig. Du kan selv i stor grad være med på å forebygge problemene ved å gi din valp et for som har moderat innhold av kalsium, fett og energi.

Fóring av drektige og diegivende hunder
I den siste tredjedelen av drektigheten og under hele diegivingsperioden har tispene behov for økt energimengde i foret. Under dieperioden kan tispens energibehov være opp til 3 - 4 ganger større enn normalt, avhengig av valpekullets størrelse. Melkeproduksjonen må være optimal for å kunne tilføre de hurtig voksende valpene alt de trenger av energi og næringsstoffer. Når tispen får SPECIFIC Pediatril våtfor og/eller tørrfor er man sikret at hun får det hun trenger for denne oppgaven.

Fóring av voksne hunder
Det er viktig at hunden får et langt og aktivt liv. Dersom du forer hunden riktig kan det medføre at du gir den en høy levealder og en god livskvalitet.

Til dette formål er det utviklet både tørrfor og våtfor som begge dele er komplette, optimalt sammensatte fullkostfôr, som dekker alle de ernæringsmessige behov den voksne hunden har.

Fóring av aktive hunder
Dersom du selv er opptatt av et aktivt liv med sportslige aktiviteter vet du hvor viktig det er å drikke mye og spise den riktige ernæringen for å kunne yte optimalt. Nøyaktig det samme gjelder for aktive hunder. En aktiv hund kan ha et energibehov som er 3 - 4 ganger større enn den vanlige hunden.

Dersom du har en hardt arbeidende hund er det viktig at du forsikrer deg om at dens for inneholder nok energi, inneholder de riktige næringsstoffene og at fordøyeligheten, så vel som smaken, passer til den aktive hundens behov. Som et lite mellommåltid under for eksempel en lang arbeidsøkt under jakten, anbefaler vi et meget lett fordøyelig og velsmakende måltid. Det fyller ikke mye i magen, men det gjør godt for hunden resten av dagen.

Fóring av overvektige hunder
Det er naturlig å forkjæle hunden, gi den god mat og godbiter. Av og til kan det bli for mye av det gode. Undersøkelser viser at opp mot 50 % av alle kjæledyr er overvektige. Som regel skyldes det at de får for mye mat. Som for oss mennesker er overvekt et problem som bør tas hånd om før sekundære lidelser inntreffer, som f. eks. sukkersyke, leddproblemer, hjerte- og leversykdommer.

Det er i orden med godbiter en gang i mellom så lenge man reduserer tilsvarende på den daglige fôrmengden. Frem for å gi hunden godbiter, dersom det er nødvendig, kan man heller bruke dens vanlig for som belønning f. eks. under trening. De aller fleste hunder liker dette like godt som noe annet. På den måten vil du også sikre at det hunden spiser er med på å sikre dens sunnhet og velbefinnende. Hold nøye øye med hundens vekt og snakk med veterinæren dersom du oppdager at den er begynt å legge på seg.

Mosjon er svært viktig i forbindelse med vektreduskjon. Mengden av mosjon bør økes gradvis. Hunden vil langsomt komme i bedre form og vil forbrenne kaloriene mer effektivt. Dersom hunden er gammel, eller har leddproblemer, bør du rådføre deg med din veterinær for å planlegge mosjoneringen. Når du hjelper hunden med å oppnå og holde sin idealvekt reduseres risikoen for f. eks. hjerteproblemer, sukkersyke og leddproblemer. Det viktigste er at det øker hundens forventede levetid og gir hunden en økt livskvalitet.

Fóring av eldre hunder
Hunder er ikke veldig forskjellig fra oss mennesker når de blir eldre. Fra hunden er 7 - 8 år (avhengig av rase) reduseres aktivitetsnivået gradvis, vekten endres og organene blir mindre effektive. I tillegg øker risikoen for visse aldersbetingede sykdommer som f. eks. nedsatt nyrefunksjon og gikt. Dette er forhold som stiller spesielle krav til hundens for.

For å opprettholde hundens idealvekt, forebygge aldersrelaterte sykdommer og forbedre livskvaliteten hos den eldre hunden, bør den fores med en diett som er tilpasset eldre hunders behov.


Kilde
Den generelle informasjonen i denne artiklene er hentet fra LEO Animal Healths brosjyre om fôring og stell av hunder.

LEO Animal Health har lang tradisjon for forskning og utvikling innenfor medisin og ernæring av hunder og katter. Det krever vitenskapelig innsikt å forstå våre kjæledyrs behov for sunnhetspleie. Vår misjon er å utvikle og produsere for, pleiemidler og medisiner som kan hjelpe til å øke kjæledyrenes velvære og sunnhetstilstand.

Hos LEO Animal Health arbeider biologer, veterinærer og ernæringseksperter i flere land. Det arbeides løpende med å finne nye løsninger som kan øke livskvaliteten hos kjæledyr.

LEO Animal Health har utviklet SPECIFICs fôrprogram for hunder.

SPECIFIC selges eksklusivt kun hos veterinæren

Dersom du har spørsmål til foring eller SPECIFIC diettene kan du snakke med personalet på klinikken, eller ta kontakt med vårt kontor.

BRUK AV VAKSINER TIL HUND

Hvorfor skal hunden vaksineres?
Ved å vaksinere hunden blir den beskyttet mot visse infeksjonssykdommer. For flere av disse finnes det ikke effektiv behandling mot. Vaksinasjon er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak.

Hva er vaksinasjon?
Vaksinasjon innebærer at hunden får en ufarlig variant av den mikroorganismen (for eksempel virus) hunden skal beskyttes mot. Immunsystemet blir stimulert blant annet til å produsere antistoffer mot mikroorganismen. Dermed blir hunden motstandsdyktig mot sykdommen (utvikler immunitet). Valper mangler antistoffer ved fødselen og er derfor svært mottaklige for infeksjonssykdommer. Nyfødte valper får tilført antistoffer fra tispa gjennom råmelka. Det første levedøgnet er spesielt viktig i så måte, for da suges antistoffer svært lett opp fra tarmen. Ved å vaksinere tispa vil råmelka inneholde antistoffer mot de infeksjoner det vaksineres mot. På denne måten beskyttes valpene de første leveukene.

Vaksinasjonsprogram
På grunnlag av kunnskap om utbredelse, smittepress og betydning vurderer veterinær i samråd med dyreeier hvilke sykdommer det kan være aktuelt å vaksinere mot og hvordan vaksinasjonsprogrammet bør legges opp. Alle hunder bør bli vaksinert med kjernevaksinene mot valpesyke, parvoviruisinfeksjon og smittsom leverbetennelse. Tilleggsvaksinene mot andre sykdommer bør kun brukes etter forutgående vurdering av smittefare eller når regelverket krever det. For å få best mulig effekt er det viktig å vaksinere til riktig tid i forhold til alder, drektighet og fødsel. For å sikre god beskyttelse over tid, er det for de fleste vaksiner nødvendig å gjenta vaksinering med jevne mellomrom. Bare friske dyr skal vaksineres.

Andre forebyggende tiltak
Vaksinasjon alene er som regel ikke tilstrekkelig for å hindre utbrudd av en infeksjonssykdom. God hygiene, godt miljø og fullverdig foring er av stor betydning for å redusere smittepress og øke hundens naturlige motstandskraft. I tettbygde strøk bør man plukke opp hundens avføring for å hindre at smitte spres til andre dyr. Valper bør ha begrenset kontakt med uvaksinerte hunder og hunder med ukjent vaksinasjonsstatus før de selv er vaksinert.

Bivirkninger
Det er en viss risiko for bivirkninger etter vaksinering. Forbigående nedstemthet kan forekomme og av og til utvikles en mindre hevelse på injeksjonsstedet som forsvinner uten behandling. Alvorlige bivirkninger forekommer imidlertid sjelden. Ta kontakt med veterinær dersom spesielle forhold inntreffer etter vaksinering.

Godkjenning og kontroll av vaksiner
Alle vaksiner til bruk på dyr i Norge er godkjent av Statens legemiddelverk og brukstillatelse er gitt av Mattilsynet.


PARVOVIRUSINFEKSJON
Årsaksforhold
Sykdommen skyldes et parvovirus som angriper tarmslimhinnen. Hos valper kan også hjertet bli affisert. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder og indirekte via avføring som inneholder store mengder virus. Smittestoffet er relativt vanlig i Norge.

Symptomer
Sykdommen begynner gjerne med oppkast, feber og etter noen timer kommer en kraftig diare som kan være blodig. Dersom hunden ikke får behandling, vil den bli uttørket på grunn av væsketapet, og valper og svekkede dyr kan do av sykdommen.

Vaksinasjon
Valper kan bli vaksinert første gang ved 12 ukers alder. Dersom det er grunn til å anta at valpen blir utsatt for et stort smittepress på et tidligere tidspunkt, kan en starte vaksinasjon allerede ved åtte ukers alder. Da har imidlertid mange valper fortsatt antistoffer fra tispa, og disse vil redusere effekten av vaksinen. Derfor må disse valpene få en ny dose ved 12 ukers alder når antistoffene fra tispa er "ute av kroppen". Neste vaksinering bør foregå når hunden er cirka ett år gammel, og deretter med to eller tre års mellomrora. Vaksinene foreligger som regel i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer. Tisper bør vaksineres før paring eller i begynnelsen av drektigheten slik at valpene får mest mulig antistoffer via morsmelka.
 

SMITTSOM LEVERBETENNELSE
Årsaksforhold
Smittsom leverbetennelse skyldes et adenovirus som først og fremst angriper leveren. Virus smitter ved direkte kontakt eller indirekte via avføring, urin og spytt. Sykdommen er ikke særlig utbredt i Norge i dag fordi så mange hunder blir vaksinert.

Symptomer
Symptomene kan variere en del, men de vanligste er slapphet, feber, magesmerter, oppkast og diare. I enkelte tilfeller fører sykdommen raskt til døden, hos andre sees kun mildere symptomer.

Vaksinasjon
Vaksinering av valper kan starte når hunden er cirka 12 uker gammel. Neste dose gis ved ett års alder. Revaksinering bør deretter skje med to til tre års mellomrom. Vaksinen gir svært god beskyttelse, og den foreligger i kombinasjon med vaksiner mot flere andre sykdommer.


VALPESYKE
Årsaksforhold
Valpesyke forårsakes av paramyxovirus, og infeksjonen kan gi stor dødelighet. Valper er spesielt utsatt. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder. Sykdommen har ikke forekommet i Norge de siste 20 årene fordi en stor del av hundebestanden er beskyttet gjennom vaksinasjon. Imidlertid har det vært valpesykeepidemier i våre naboland, og dette viser at sykdom kan bryte ut dersom vaksinasjonsdekningen blir dårligere.

Symptomer
Vanlige symptomer er feber, nese- og tåreflod, hoste, oppkast og diaré. Bakterieinfeksjoner kan komme i tillegg og komplisere sykdommen. Nevrologiske symptomer kan opptre som en senreaksjon ved valpesyke.

Vaksinasjon
Valper kan vaksineres første gang når de er cirka 12 uker gamle. Neste dose gis etter ett år. Revaksinering bør deretter foregå med to til tre års mellomrom. Det finnes gode vaksiner mot valpesyke som foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.


KENNELHOSTE
Årsaksforhold
Kennelhoste er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier som kan forårsakes av både bakterier og virus, blant annet hundens parainfluensavirus. Sykdommen oppstår oftest hos hunder under kennelopphold, men familiehunder kan også bli syke.

Symptomer
Det vanligste symptomet er langvarig, tørr hoste, men som regel uten feber. Denne tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse. Allmenntilstanden er sjelden nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten har avtatt.

Vaksinasjon
Valper kan bli vaksinert fra cirka 12 ukers alder. Neste dose bør gis ved ett års alder, og deretter anbefales revaksinering med et til to års mellomrom. Vaksinen gir ikke full beskyttelse, og den beskytter ikke mot kennelhoste forårsaket av andre virus eller bakterier. Parainfluensavaksinen foreligger som enkeltvaksine eller i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.


VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMER
Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon:
- i huden med sopparten Microsporum canis som forårsaker ringorm
- med coronavirus som forårsaker magetarmbetennelse

Når det gjelder disse to sykdommene, er det usikkerhet om forekomsten og betydningen her i landet. Bruk av vaksinene anbefales kun etter en nøye vurdering av veterinæren.


VAKSINASJON I FORBINDELSE MED UTSTILLING AV HUND
Informasjon er gitt i Utstillingsregler som ligger på hjemmesiden til Norsk Kennel Klub www.nkk.no: "Hunder må være vaksinert mot valpesyke. Vaksinasjonen må ikke være eldre enn to år utstillingsdagen. Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum to uker fra vaksinasjonsdato til utstillingsdato." Da de tilgjengelige vaksinene mot valpesyke normalt er kombinasjonsvaksiner vil dette i praksis medføre at hunden også vil være vaksinert mot andre sykdommer.


VAKSINASJON I FORBINDELSE MED IMPORT OG FERIEREISER
Myndighetene har vedtatt strenge bestemmelser som regulerer import av hund til Norge og tilbakeførsel av hund som har oppholdt seg i utlandet. Dersom en planlegger å importere hund eller ta med hunden sin til utlandet og tilbakeføre den, må man derfor i god tid innhente informasjon om gjeldende bestemmelser hos veterinær eller på Mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no. For innførsel fra de fleste land i EU/EØS-området og fra flere land med liknende rabiesstatus, kreves det at hunden er vaksinert mot rabies. Regelverket beskriver i tillegg obligatorisk forebyggende behandling mot en tarmparasitt som ikke finnes i Norge. Ved import og tilbakeførsel fra andre deler av verden, må hunden stå i karantene.

Utenlandsreiser øker alltid risikoen for å importere nye smittsomme sykdommer. Det viktigste forbyggende tiltaket er å bidra til at de strenge innførselsreglene blir overholdt, slik at sykdommer som ikke forekommer i Norge ikke får innpass. Selv om det er tillatt å ta med hunden til utlandet, bør en unngå risikoadferd som for eksempel kontakt med andre i dyr i løpet av utenlandsoppholdet.

RABIES (Hundegalskap)
Årsaksforhold
Rabies er en fryktet sykdom som er forårsaket av rhabdovirus. Sykdommen finnes ikke på festlands-Norge, men er påvist på Svalbard blant annet hos polarrev. I Europa er det særlig rødrev som smitter hunder og katter. Smitten overføres ved bitt.

Symptomer
Viruset angriper hjernen og gir hjernebetennelse slik at dyrene endrer oppførsel. Ville dyr kan oppføre seg som tamme, mens snille dyr kan bli aggressive. Deretter oppstår lammelser som gradvis brer seg til hele kroppen. Hos både mennesker og dyr fører sykdommen nesten alltid til døden. Dersom pasienter kommer under behandling umiddelbart etter smittefarlig kontakt, er det mulig å unngå at sykdommen bryter ut.


Vaksinasjon
Vaksinasjon av hund mot rabies er bare tillatt dersom hunden skal utenlands. Det finnes flere vaksiner mot rabies og noen foreligger i kombinasjon med leptospirosevaksine. Hunden må være minst tre måneder gammel ved første vaksinasjon. Grunnvaksinasjon består av to doser med cirka fire ukers mellomrom. Minst fire måneder etter siste vaksinering kan det tas blodprøve for måling av antistoffer, og dette skal være over et visst nivå. Dersom man ønsker å opprettholde godkjenningen for tilbakeførsel av hunden fra andre EØS-land, skal revaksinering foregå i henhold til anbefalingen som gjelder for hver enkelt vaksine.


LEPTOSPIROSE
Årsaksforhold
Leptospirose forårsakes av leptospira-bakterier. Leptospirose forekommer sjelden i Norge, men er vanlig i Middelhavslandene og i Øst-Eurpoa. Derfor anbefales vaksinasjon av hunder som skal reise til disse landene. Bakterien forårsaker betennelse i lever eller nyrer og kan være dødelig. Bakterier skilles ut med hundens urin og kan på denne måten smitte til andre. Mennesker kan også bli smittet av leptospira-bakterier.

Symptomer
Vanlige symptomer er feber, oppkast og gulsot. Urinen kan være misfarget. Mange hunder blir imidlertid ikke syke selv om de er smittet.

Vaksinasjon
Det finnes flere vaksiner mot leptospirose, og noen foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer. Vaksiner mot leptospirose gir en forholdsvis kortvarig beskyttelse. Grunnvaksinering består av to doser med cirka fire ukers mellomrom. Deretter må hunden revaksineres med h-12 mnd mellomrom og helst i tilknytting til utreise.


Kilde
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er et nasjonalt forsknings- og kompetansesenter som gir forvaltningsstøtte innen husdyrhelse, vilthelse, fiske- og skjellhelse, forhygiene og mattrygghet.

Oppgavene til Veterinærinstituttet omfatter diagnostikk, overvåkning, rådgivning og forskning relatert til sykdom og helse hos dyr. En viktig oppgave er å veilede veterinærer, husdyreiere og fiskeoppdrettere i riktig bruk av vaksiner. www.vetinst.no


VESO
Vetetrinærmedisinsk Oppdragssenter AS

VESO Oslo er Norges ledende distributør av veterinære vaksiner og helserelaterte produkter til dyr, og tilbyr produktrelatert fagkunnskap, rådgivning og informasjon.

www.veso.no